trunk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trunken, trunker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trunken
ubestemt form flertall
trunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[troŋk]
ETYMOLOGI
fra engelsk trunk, av latin truncus 'trestamme uten grener, bol'
BETYDNING OG BRUK
2
stor koffert eller reiseveske
SITATER
-
best som han sto på farten til USA med ferdigpakket «trunk» og passet i lomma, så opprettet sykehuset en stilling som fritidsleder og tilbød ham jobben(Dagbladet 13.04.1997/15)
-
en stor trunk kan romme mye og dessuten brukes som et møbel(VG 07.03.2004/32)
3
sjøfart, skipsbygging
kasseformet tilbygning til lasterom på eldre bulklasteskip
SITATER
-
en motortanker med trunk(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1951/73/2/3)
-
skibet er bygget som glattdekker uten trunk(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/158/8/1)