trulte
verb
MODERAT BOKMÅLtrultet, trultet, trulting 
preteritum
trultet
perfektum partisipp
trultet
verbalsubstantiv
trulting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru`ltə]
ETYMOLOGI
til trulle
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
rulle i ujevne bevegelser (på grunn av ujevnt underlag)
SITATER
-
teinerne holder og velte paa grund og trulter utav og gaar sporløst tapt
-
al fisken kom trultende ut [av posen]
-
min far hadde … oppfanget i sine armer et barn som var trultet utover en [stein]mur
-
familie-Trabanten skal trulte seg tilbake til Leipzig