trulte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trulten, trulter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trulten
ubestemt form flertall
trulter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru`ltə]
ETYMOLOGI
trolig til trulte (verb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
tykk, rund småpike eller kvinne
; rulte
SITATER
-
den vesle trulten med det dumme ansiktet
-
det er kærringer i huld … Tjukke, goe, runde trulter!
-
– Å nei, vesle trulta mi, deg er det nok ingen som vil ha