trotskisme
substantiv
UTTALE[tråtski´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av etternavnet til Lev Trotskij (ofte skrevet Trotski) (1879–1940), russisk politiker og revolusjonær
som var en av hovedskikkelsene under den russiske revolusjon, men
som falt i unåde under styret til Josef Stalin
BETYDNING OG BRUK
retning innen kommunismen som bygger på Lev Trotskijs
teoretiske skrifter og politiske praksis (som hevder at kommunismen
ikke kan gjennomføres i ett land alene, men kun gjennom en verdensrevolusjon)
EKSEMPEL
-
anklaget for trotskisme og ekskludert fra kommunistpartiet
SITAT
-
trotskismen er en kronisk lidelse, en konstitusjonell egenskap ved en person| trangen til alltid å gå sine egne veier (og ende opp som utstøtt)