Det Norske Akademis Ordbok

trondheimer

trondheimer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trondheimeren, trondheimere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trondheimeren
ubestemt form flertall
trondheimere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trå`nhæimər]Uttale-veiledning
VARIANTtrondhjemmer
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Trondheim (eldre form Trondhjem) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Trondheim
 | jf. trønder
SITATER
  • indsenderen søger at understøtte trondhjemmernes forslag ved i sin kreds at samle folkets bidrag
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 97)
  • «Svarte-Jon, han Trondhjemeren, som fuldmægtigen nok husker, er dimittert igaar morges»
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 25)
  • jeg skriver … Trondheim, men omtaler like konsekvent innbyggerne som trondhjemmere
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • «Veit itj det,» sier Brøttem. Trondheimeren mener det dreier seg om et skip fra Blue Star Line
     (Jon Michelet Skytteren 165 2013)