trompe
substantiv
BØYNINGen; trompen, tromper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trompen
ubestemt form flertall
tromper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro`mpə]
ETYMOLOGI
fra fransk trompe '(jakt)horn, lur'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
buet bygningsdel som danner overgang eller konsoll