trom
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; trommet, trom 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trommet
ubestemt form flertall
trom
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trom:]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tromme
BETYDNING OG BRUK
det å tromme
; enkelt slag med trommestikke eller med fingrene
SITAT
-
en står foran barometret og gir det et lite trom på ruten