trokar
substantiv
BØYNINGet; trokaret, trokarer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trokaret
ubestemt form flertall
trokarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tråka:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk trocart, opprinnelig trois-quarts, sammensatt av trois 'tre' og carre 'hjørne, kant'
BETYDNING OG BRUK
kirurgisk instrument til å lage hull i en anatomisk vegg,
f.eks. for å tappe ut væske