trokanter
substantiv
BØYNINGen; trokanteren, trokantere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trokanteren
ubestemt form flertall
trokantere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tråka´ntər]
ETYMOLOGI
fra gresk trokhanter 'løper', til trekhein 'løpe'
BETYDNING OG BRUK
anatomi