Det Norske Akademis Ordbok

triumfbue

triumfbue 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
(frittstående) bue, portal (især i, fra antikken) reist til ære for triumferende feltherre, konge e.l.
SITATER
  • triumfbuen, som blev reist på torvet i Rom til minne om erobringen [av Jerusalem]
     (A. Ræder Historien i fortellinger I 122 1928)
  • overført
     
    livets triumfbue tegner sitt spenn
     (Herman Wildenvey Filomele 38 1946)
  • keiser Galerius’ noe medtatte triumfbue [i Thessaloniki]
     (Aftenposten 1948/298/3/5)
  • den store plassen med inngang gjennom en romersk triumfbue i miniatyr
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
2 
arkitektur, kunsthistorie
 korbue (med krusifiks eller bilde av Kristus som triumfator)
SITATER
  • krucifikset stod opløftet, svimlende høit over triumfbuen
     (Sigrid Undset Korset 469 1922)
  • triumfbuen i veggen foran apsis med alteret
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 70 1995)
     | jf. apsis