Det Norske Akademis Ordbok

tristesse

tristesse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tristessen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tristessen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triste´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tristesse, avledet av triste 'trist, sørgelig'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sterk tristhet
; dysterhet
; tungsinn
SITATER
  • [en] uendelig tristesse
     (Aftenposten 1937/607/7/4)
  • en lammende tristesse, som … fratar meg språket
  • kanskje følte han litt av klovnens berømte tristesse
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 109 2010)