trirem
substantiv
BØYNINGen; triremen, triremer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
triremen
ubestemt form flertall
triremer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trire:´m]
ETYMOLOGI
fra latin triremis; jf. tysk Trireme, engelsk trireme, fransk trirème
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikken
romersk eller gresk krigsskip med (opprinnelig) tre rekker
årer over hverandre på hver side
SITATER
-
Athens krigsflaate – 300 stadig utrustede triremer – holdt havet frit for sjørøvere helt ind i det Sorte Hav(Samtiden 1923/129 P.C. Solberg)
-
det [var] som folkemassen lukket sig efter ham lik kjølspor bak en tungt lastet trirem
-
på havnen ligger båt i båt. Triremen med Cæsars gylne ørn vekker oppsikt