triptyk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet / en; triptyket / triptyken, triptyker 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
triptyket / triptyken
ubestemt form flertall
triptyker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tripty:´k], [tripty´k:]
ETYMOLOGI
via engelsk triptych, fra gresk triptykhon, til triptykhos 'trefoldig'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
alterbilde sammensatt av et midtparti og to sidefløyer
som kan lukkes over midtstykket som dører
SITAT
-
vi kjøpte bildet til en meget beskjeden sum, det var den midterste delen i et triptyk, en liten altertavle av det slaget en kan slå sammen