trippel
substantiv
BØYNINGet / en
; trippelet / trippelen, tripler 
; trippelet / trippelen, tripler
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
trippelet / trippelen
ubestemt form flertall
tripler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri´p:(ə)l]
ETYMOLOGI
substantivering av trippel (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
kombinasjon, enhet, sum av tre
SITAT
-
Olav fikk signere den første [scoringen], Arvid. K. den andre. Leif B. Aa. fullførte triplen 8 minutter før tid(Arbeiderbladet 1970/208/15/3)