tripp substantiv BØYNINGet; trippet, tripp genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall trippet ubestemt form flertall tripp UTTALE[trip:] ETYMOLOGI til tripp BETYDNING OG BRUK det å trippe ; (lyd av) trippende fottrinn SITAT [han hørte] trip udenfor stuen (Peter Egge Trøndere 21 1898)
