trille
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trillen, triller 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trillen
ubestemt form flertall
triller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri`l:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
rask, gjentatt veksling mellom en tone og dens nabotone
| jf. praltrille
EKSEMPLER
-
slå triller
-
triller og forsiringer
SITATER
-
en romances triller
-
[sangerinnens] løb og triller [var] høist skrøbelige og den egentlige sang uden gehalt| jf. gehalt
-
[en arie] med triller og tremulanter
-
løp og triller er elegante og klare(Nationen 1933/257/2/5)
-
Frank slo noen virtuøse triller og glissandoer
-
han [laget] variasjoner på melodien, forsynte den med triller og andre forsiringer
2
rask veksling mellom høyere og lavere tone i visse fuglers
sang
| jf. fugletrille, lerketrille
SITATER
-
trostens slag og lærkens klare trille
-
paa hver busk sin kjelne trille gyder elskovsfugle ud
-
vi kan skjelne mellom fuglers varselrop og deres flørtende triller(Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 102 2023)
3
ved bruk av stemmen
; sjelden
rekke av høye, klare perlende toner, f.eks. i latter
SITATER
-
alltid længere, men afbrudte triller [i latteren]
-
hørte jeg en seiersglad pikelatters trille?