Det Norske Akademis Ordbok

trikin

trikin 
substantiv
BØYNINGen; trikinen, trikiner
UTTALE[triki:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk trikhinos 'som er av hår', til trix (genitiv trikhos) 'hår'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 rundorm som snylter i tarm og muskelvev hos forskjellige pattedyr og forårsaker trikinose
 | vitenskapelig navn Trichinella spiralis