trigger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; triggeren, triggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
triggeren
ubestemt form flertall
triggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri´g:ər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
noe som setter i gang, aktiverer (en prosess)
; (kraftig) stimulus
; utløser
SITATER
-
disse nye politiske signalene kan ha vært en «trigger» som utløste potensielle holdningsendringer hos mange(Aftenposten 25.01.1996/19)
-
å føre hodepinekalendere er et viktig hjelpemiddel for å forstå sammenhengen mellom «triggere» og migreneanfall(Dagbladet 13.01.2003/12)
-
vi er redde for at denne krigen [i Gaza] skal være triggeren til en mye større konflikt(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)