trieder substantiv BØYNINGet; triederet, triedre genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall triederet ubestemt form flertall triedre UTTALE[tri-e:´dər] ETYMOLOGI fra fransk trièdre 'tresidet (figur)', til gresk tri- og hedra 'flate' BETYDNING OG BRUK geometri, sjelden legeme med tre sider (i tillegg til basen eller endene)
