trident substantiv BØYNINGen; tridenten, tridenter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tridenten ubestemt form flertall tridenter UTTALE[tride´nt] ETYMOLOGI fra latin tridens 'lyster' (se lyster), av tri-, se tri-, og dens (genitiv dentis) 'tann' BETYDNING OG BRUK mytologi tretindet gaffel (som er havguden Poseidons (Neptuns) attributt)
