treve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; treven, trever 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
treven
ubestemt form flertall
trever
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre:`və]
ETYMOLOGI
av norrønt þrefi; jf. eldre dansk trave, svensk trave
BETYDNING OG BRUK
1
landbruk, om eldre forhold
rekke med (som oftest 24) kornbånd satt parvis opp til
tørking
SITATER
-
øinene lyste af tilfredshed på de livlige framslengsjenter, når de nåede sine åtte eller åtte og en halv træve om kvelden [i skuronna]
-
negene [oppsettes] i røk og traver(Norsk Folkeblad II 319)
2
knippe, bunt med et bestemt antall (ofte 24) kvister,
linstrå e.l.
SITAT
-
gjenten med sin trave liin spinder til en rose rød