treve
verb
BØYNINGtrevet, trevet, treving 
preteritum
trevet
perfektum partisipp
trevet
verbalsubstantiv
treving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre:`və]
ETYMOLOGI
dansk form treve, av gammeldansk thræwæ, træwa, jf. svensk treva, av gammelsvensk thriva; beslektet
med (i avlydsforhold til) þrífa;
se trive
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
famle
; føle seg frem
SITAT
-
trevende i mørket kjendte hun – jo det var ham