trepan
substantiv
UTTALE[trepa´ŋ:]
ETYMOLOGI
via fransk trépan, fra middelalderlatin trepanum, til gresk trypanon 'bor', til trypan 'bore'
BETYDNING OG BRUK
kirurgi
sylinderformet instrument brukt til å bore, meisle eller
sage hull i en knokkel, især i kraniet
| jf. rosenbor