trense
verb
BØYNINGtrenset, trenset, trensing 
preteritum
trenset
perfektum partisipp
trenset
verbalsubstantiv
trensing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre`nsə]
ETYMOLOGI
jf. trinse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
slepe
; dra
; hale
SITATER
-
han trænsed og sled
-
[vi] havde fuld sjau med at trense og bære forsteninger