trendspotter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trendspotteren, trendspottere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trendspotteren
ubestemt form flertall
trendspottere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre´ndspåtər]
ETYMOLOGI
fra engelsk trendspotter, av trend 'mote' og spotter, avledet av verbet spot 'oppdage'
BETYDNING OG BRUK
person som legger merke til eller forsøker å forutsi nye trender
SITATER
-
hun er utdannet frisør og make-up artist og har mange års erfaring som trendspotter(Dagbladet 14.08.1998/10)
-
i år vil det bli brodert slanger på buksene istedenfor drager, tror trendspotter [NN](Adresseavisen 05.01.2001/6)
-
ifølge en av verdens ledende «trendspottere», Patricia Aburdene, er vi i en megatrend, som peker mot det hun kaller The Rise of Conscious Capitalism(Aftenposten 2008/370/4/1)