Det Norske Akademis Ordbok

tremenning

tremenning 
substantiv
BØYNINGen; tremenningen, tremenninger
UTTALE[tre:`meniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þrimenningar; annet ledd -menning
BETYDNING OG BRUK
1 
slektning som man har felles oldeforelder med
; slektning i tredje ledd
SITATER
  • hun var en tremenning, han af slægtsinstinkt havde giftet sig med
     (Jonas Lie Gaa paa! 15 1882)
  • hans mor var noget slikt som tremænning av ham
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 61 1915)
  • dere er tremenninger
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 24 1925)
  • min hustru Elen Marie Ekeberg [er] min tremenning. Vi trives utmerket ved det
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 28 1964)
  • jeg kan snakke i telefonen med min tremenning som bor i USA
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
  • vi Giævere har så langt det har latt seg gjøre unngått søskenbarnekteskap. Tremenninger har vi til nød godtatt
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 81 2022)
  • i 1888 er rundt sju prosent av alle norske ektepar tremenninger eller søskenbarn
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 157 2023)
1.1 
overført
 levende vesen i forholdet til et annet som det er forholdsvis nær beslektet med
SITAT
  • lyren er … i familie med torsken, en tremenning til den eller noget slikt
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 36 1923)
2 
overført, sjelden
 noen man ligner, minner om e.l.
SITAT