Det Norske Akademis Ordbok

trekktau

trekktau 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
tau mellom trekkdyr og slede, vogn e.l.
; trekkline
SITAT
  • [hundene var] slemme til at bide træktaugene sine over
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 41 1897)