treenighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via tysk Dreieinigkeit, etter latin trinitas (genitiv trinitatis), se trinitatis; jf. treenig og suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
teologi, ofte i bestemt form entall
sentral kristen trosforestilling om at Gud er én, men
samtidig oppfattes som tre personer (Faderen, Sønnen og Den hellige
ånd) i ett guddomsvesen
| jf. trefoldighet
EKSEMPEL
-
den hellige treenighet
SITATER
-
det spørgsmål om treenigheden består af tre personer eller af tre hypostaser
-
[François Villon] overdrager treenigheden sin arme sjæl
-
troen på treenigheten og troen på Kristi guddom(Dagbladet 1947/21/3/5)
-
gjennom en livslang kamp mot arianismen [hadde Basileios] vært sterkt delaktig i at forestillingen om treenigheten til slutt ble enerådende i kristendommen(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
kløver var … et tidlig symbol på den kristne treenigheten(Elisabeth Botterli et al. Løsningen på Madonna-gåten LBK 2006)
1.1
i bestemt form entall
treenigheten
litterært
Faderen, Sønnen og Den hellige ånd tenkt eller fremstilt
som en enhet av tre skikkelser, vesener e.l.
SITAT
-
en ældgammel tægning af treenigheden
2
overført
enhet av, samhold mellom tre personer, vesener, makter
SITATER
-
Nordens bedste kjærne, treenighedens aand
-
snille, ofte trofaste sjeler, som var bergtatt av den selsomme, onde treenighet ved navn Marx, Freud og Kong Alkohol
-
jeg [kan] ikke nøye meg med bare en treenighet av malere
-
akkurat som [Mia og Ida] alltid var med meg, var jeg alltid med dem, og tilsammen var vi en … treenighet(Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
-
[hun] var stengt ute fra den strenge treenigheten vår, Helge, Katrine og meg(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)