Det Norske Akademis Ordbok

treenighet

treenighet 
substantiv
ETYMOLOGI
via tysk Dreieinigkeit, etter latin trinitas (genitiv trinitatis), se trinitatis; jf. treenig og suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi, ofte i bestemt form entall
 sentral kristen trosforestilling om at Gud er én, men samtidig oppfattes som tre personer (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i ett guddomsvesen
 | jf. trefoldighet
EKSEMPEL
  • den hellige treenighet
SITATER
  • det spørgsmål om treenigheden består af tre personer eller af tre hypostaser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 95 1873)
  • [François Villon] overdrager treenigheden sin arme sjæl
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 7)
  • troen på treenigheten og troen på Kristi guddom
     (Dagbladet 1947/21/3/5)
  • gjennom en livslang kamp mot arianismen [hadde Basileios] vært sterkt delaktig i at forestillingen om treenigheten til slutt ble enerådende i kristendommen
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • kløver var … et tidlig symbol på den kristne treenigheten
     (Elisabeth Botterli et al. Løsningen på Madonna-gåten LBK 2006)
1.1 
i bestemt form entall
 
treenigheten
 litterært
 Faderen, Sønnen og Den hellige ånd tenkt eller fremstilt som en enhet av tre skikkelser, vesener e.l.
SITAT
2 
overført
 enhet av, samhold mellom tre personer, vesener, makter
SITATER
  • Nordens bedste kjærne, treenighedens aand
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 87)
  • snille, ofte trofaste sjeler, som var bergtatt av den selsomme, onde treenighet ved navn Marx, Freud og Kong Alkohol
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 199 1957)
  • jeg [kan] ikke nøye meg med bare en treenighet av malere
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 136)
  • akkurat som [Mia og Ida] alltid var med meg, var jeg alltid med dem, og tilsammen var vi en … treenighet
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • [hun] var stengt ute fra den strenge treenigheten vår, Helge, Katrine og meg
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)