traversere
verb
MODERAT BOKMÅLtraverserte, traversert, traversering 
preteritum
traverserte
perfektum partisipp
traversert
verbalsubstantiv
traversering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[traværse:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk traverser, av senlatin transversare,
til latin transversus 'som er, ligger på tvers'
BETYDNING OG BRUK
1
gå, bevege seg på tvers, på skrå (især i fjellside e.l.
for å nå frem til egnet oppstignings- eller nedfartsrute)
SITATER
-
den eneste mulighet for å fortsette var … å traversere utover til den andre rennen(Den Norske Turistforenings årbok 1929/233)
-
han tok ingen sjanser, i de bratteste skråningene traverserte han ut til siden
1.1
om rute, løype i fjellside e.l.
ha retning på tvers av fall-linjen
EKSEMPEL
-
en alpinløype som traverserer
2
ridning
stille hesten i sidestilling, skråstilling ved overgang
fra f.eks. galopp til trav eller gang