trautonium
substantiv
BØYNINGet; trautoniet, trautonier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trautoniet
ubestemt form flertall
trautonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[træuto:´nium]
ETYMOLOGI
fra tysk Trautonium, av Traut-, sammentrukket form av etternavnet
til oppfinneren Friedrich Trautwein, Ton 'tone' og -ium; jf. -ium
BETYDNING OG BRUK
musikk
tidlig form for elektronisk musikkinstrument, oppfunnet
ca. 1929