trast substantiv BØYNINGen; trasten, traster genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall trasten ubestemt form flertall traster UTTALE[trast] ETYMOLOGI samme ord som trost BETYDNING OG BRUK dialektalt trost SITATER trast skvatret (Hans E. Kinck Guldalder 56 1920) trasten er lei til å ta kirsebær og moreller (Tidens Tegn 1936/154/2/4)
