trash
substantiv
BØYNINGen; trashen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trashen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[træʃ:]
ETYMOLOGI
forkortet form av engelsk thrash metal, hvor første ledd er verbet thrash 'denge, slå'; trash er en norvagisering av thrash
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
trash metal
| thrash metal | trashmetal | trashmetal
musikk
metal i høyt tempo og
med høyt lydvolum
-
Oslo klinger og skingrer og dundrer, i milde fløytetoner og bråkete trash metal(Aftenposten Aften 15.11.1988/2)
-
allerede … året etter … etablerte kvartetten seg som stilskapere innenfor såkalt thrash metal(NTBtekst 14.12.1992)
-
Slayer har vært en rekke ganger i Norge. Gitaristen i et av thrashmetalens mest legendariske band var imidlertid ikke nådig(Stavanger Aftenblad 30.06.2007/40)