trapper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trapperen, trappere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trapperen
ubestemt form flertall
trappere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[træ´p:ər], [tra´p:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk trapper, avledet av trap 'felle'
BETYDNING OG BRUK
særlig om nordamerikanske forhold
SITATER
-
indianere og trappere
-
edle trappere midt iblandt heltemodige spanske adelsmenn
-
[han] hadde levd mange aar som trapper etsteds i Kalifornien
-
[vi] lager feller og fanger dyr slik som trapperne gjør det i Amerika