trant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tranten, tranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tranten
ubestemt form flertall
tranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trant]
ETYMOLOGI
jf. færøyisk trantur 'tryne'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
snute
; tryne
2
dialektalt, muntlig
trut
; munn
SITATER
-
hold din rappe trant!
-
saa fik han da tilsidst paa tranten, hvad ærlig han fortjente, fanten!