transponder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; transponderen, transpondere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transponderen
ubestemt form flertall
transpondere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transpå´ndər]
ETYMOLOGI
fra engelsk transponder, avledning av sammentrukket form av transmitter 'sender' og respond 'svare'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
elektronikk
liten mottager som automatisk sender en kode tilbake når
den aktiveres
SITATER
-
[flyvelederen kunne] se flyets identitet og høyde, formidlet via en sekundærradar og en såkalt transponder i selve flyet(Aftenposten 1992/595/5/2)
-
flyet har såkalte transpondere… som sender ut kommunikasjonssignaler(Aftenposten 14.03.2014)
2
elektronisk utstyr i satellitt, hvor signalet fra sendestasjonen
på bakken forsterkes, forskyves i frekvens og sendes til det området
på Jorden som transponderen skal dekke