Det Norske Akademis Ordbok

transgresjon

transgresjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; transgresjonen, transgresjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transgresjonen
ubestemt form flertall
transgresjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transgreʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin transgressio (genitiv transgressionis), til transgredi 'overstige'; jf. tysk Transgression, fransk transgression, engelsk transgression
BETYDNING OG BRUK
1 
geologi
 havstigning
SITAT
  • man regner med to transgresjoner efter istiden
     (Nationen 1938/210/3/6)
2 
især filosofi, litteraturvitenskap
 overskridelse (av en reell eller forestilt grense)
SITAT
  • [den franske filosofen Georges Bataille] fokuserte på eksistensialisme, erotikk og transgresjon i sine verker
     (Dagsavisen 02.09.2011/26)