Det Norske Akademis Ordbok

transformasjon

transformasjon 
substantiv
BØYNINGen; transformasjonen, transformasjoner
UTTALE[transfårmaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin transformatio (genitiv transformationis), verbalsubstantiv til transformare; se transformere
BETYDNING OG BRUK
1 
omdannelse
; omskaping
; forvandling
SITATER
  • i den hedenske fortiden søker [Olav Aukrust] et utgangspunkt for en fremtidig, altomfattende åndelig transformasjon
     (Erik Bystad Det romantiske opprør 83 1998)
  • transformasjonen av de gamle fabrikkhallene [hadde] gått forsiktig og pent for seg
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
2 
matematikk
 det å transformere(s)
3 
språkvitenskap, i generativ syntaks
 omforming av abstrakt, underliggende språkstruktur