transformasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; transformasjonen, transformasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transformasjonen
ubestemt form flertall
transformasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transfårmaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin transformatio (genitiv transformationis), verbalsubstantiv
til transformare; se transformere
BETYDNING OG BRUK
1
omdannelse
; omskaping
; forvandling
SITATER
-
i den hedenske fortiden søker [Olav Aukrust] et utgangspunkt for en fremtidig, altomfattende åndelig transformasjon
-
transformasjonen av de gamle fabrikkhallene [hadde] gått forsiktig og pent for seg(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)