tranmælitt
substantiv
BØYNINGen; tranmælitten, tranmælitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tranmælitten
ubestemt form flertall
tranmælitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tranmeli´t:]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av etternavnet til arbeiderpartipolitikeren Martin Tranmæl (1879–1967)
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
person som deler Martin Tranmæls politiske syn
SITAT
-
striden i arbeiderbevegelsen mellom kommunister og tranmælitter(Hans Fredrik Dahl Quisling (2012) 105)