trandle
substantiv
BØYNINGen; trandlen, trandler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trandlen
ubestemt form flertall
trandler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra`nlə]
ETYMOLOGI
beslektet med tære
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
kløvd stokk, litt tykkere enn gjerdestav, brukt særlig
til gulv i løe, til bro eller gangvei i myr e.l.
| jf. trandlebro
SITAT
-
jf.[guttene] stod der magre og tynne og skranglete på noen lange tranler av ben