Det Norske Akademis Ordbok

trandle

trandle 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; trandlen, trandler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trandlen
ubestemt form flertall
trandler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra`nlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med tære
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kløvd stokk, litt tykkere enn gjerdestav, brukt særlig til gulv i løe, til bro eller gangvei i myr e.l.
 | jf. trandlebro
SITAT
  • jf.
     
    [guttene] stod der magre og tynne og skranglete på noen lange tranler av ben
     (Gabriel Scott De vergeløse 306 1938)