tranché
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trancheen, trancheer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trancheen
ubestemt form flertall
trancheer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[traŋʃe:´]
ETYMOLOGI
fra fransk tranchée, substantivering av perfektum partisipp (i femininum) av trancher '(fra)dele, skjære (ut)'
BETYDNING OG BRUK