trance
substantiv
UTTALE[træns]
ETYMOLOGI
fra engelsk trance, forkortet form av trance music 'transemusikk'; sjangeren er preget av pulserende
melodier som er ment å bringe tilhørerne inn i en transeaktig tilstand
BETYDNING OG BRUK
musikk
variant av elektronisk dansemusikk
EKSEMPEL
-
trance er karakterisert av et tempo på mellom 130 og 160 bpm
SITAT
-
et sted som bare spiller trance og techno(Aftenposten Aften 20.10.2006/4)