Det Norske Akademis Ordbok

trall

trall 
substantiv
BØYNINGen; trallen, traller
UTTALE[tral:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tralle
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tralle, synge
; tralling
2 
kort og munter melodi
; melodi eller samling av (tilfeldige) toner som noen synger eller spiller
 | jf. stubb, sull
SITATER
  • en glad trall
     (Peter Egge Inde i Fjordene 77 1920)
  • ret som det var stemte hun i en trall
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 142 1858)
  • han harker og klimprer paa sin fele og frister at faa istand en trall
     (Gabriel Scott Årringer 44 1945)
3 
dialektalt
 lune
; stemning
; humør