Det Norske Akademis Ordbok

tral

tral 
substantiv
BØYNINGet; tralet
UTTALE[tra:l], [tra:L]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 skrot
; skrammel
SITATER
  • kvist og tral
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 84)
  • [han] fikk mistanke om at det gamle tralet kunne skjule verdifulle skatter
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
2 
mest dialektalt, muntlig
 kjedelig, trettende arbeid
; slit
; mas