trakytt
substantiv
BØYNINGen; trakytten, trakytter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trakytten
ubestemt form flertall
trakytter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[traky´t:]
ETYMOLOGI
via tysk Trachyt, fra fransk trachyte, til gresk trakhys 'ru, ujevn'