trakom
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; trakomet, trakomer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trakomet
ubestemt form flertall
trakomer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trako:´m]
ETYMOLOGI
fra gresk trakhoma 'ujevnhet, ruhet'
BETYDNING OG BRUK
medisin
alvorlig betennelse i øyets bindehinne forårsaket av mikroorganismen Chlamydia trachomatis
SITAT
-
det venstre øyet var angrepet av trakom