Det Norske Akademis Ordbok

trakasseri

trakasseri 
substantiv
BØYNINGet; trakasseriet, trakasserier
UTTALE[trakasəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tracasserie, verbalsubstantiv til tracasser; jf. trakassere og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
især i flertall
 det å trakassere(s)
; noe som sies eller gjøres for å trakassere
; sjikaneri
SITATER
  • ægteskabelige tracasserier
     (Nils Kjær Essays 26 1895)
  • der skulde herske ro på arbeidsplassene og ingen trakasserier … finne sted
     (Aftenposten 1931/462/2/3)
  • hun [kan] stole på meg i alle sammenhenger der jøder risikerer trakasserier
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)