trajektorie
substantiv
BØYNINGen; trajektorien, trajektorier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trajektorien
ubestemt form flertall
trajektorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trajekto:´riə]
ETYMOLOGI
etter engelsk trajectory
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
kurve, bane som et objekt
beveger seg i (særlig i luften)
EKSEMPLER
-
prosjektilets trajektorie
-
trajektorien til en planet
SITATER
-
kanonenes trajektorier(Byggekunst 1964/nr. 6/144)
-
beregne trajektoriene til elektrisk ladede partikler(Teknisk Ukeblad 1970/nr. 4/18)