tragus
substantiv
BØYNINGen; tragusen, traguser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tragusen
ubestemt form flertall
traguser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra:´gus]
ETYMOLOGI
via latin tragus, fra gresk tragos 'bukk'
BETYDNING OG BRUK
anatomi, zoologi
hudkledd bruskfold foran øreåpningen
SITAT
-
manuelt trykk mot tragus slik at øregangen stenges(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 13.01.2020)