Det Norske Akademis Ordbok

tragikomikk

tragikomikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tragikomikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tragikomikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra:´gikomik], [tragikomi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tragicomique; jf. tragikomisk og suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
tragikomisk fremstilling, preg, virkning e.l.
SITAT
  • [romanen Ida Elisabeth] balanserer mellom ironi, tragikomikk, kritikk og forkynnelse
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 134 1997)