tragikomikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tragikomikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tragikomikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra:´gikomik], [tragikomi´k:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
fremstilling, preg, virkning e.l. som på én gang er både
sørgelig og latterlig, som inneholder både tragiske og komiske elementer
SITATER
-
denne skjebnens hardhendte tragikomikk
-
tragikomikken som følger av at menns og kvinners forventninger er så forskjellige
-
[romanen Ida Elisabeth] balanserer mellom ironi, tragikomikk, kritikk og forkynnelse