Det Norske Akademis Ordbok

tragikk

tragikk 
substantiv
BØYNINGen; tragikken
UTTALE[tragi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Tragik, til tragisch; se tragisk; jf. suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 tragediediktning
; tragediekunst
2 
stemning, handling eller slutt som i en tragedie
SITATER
  • handlingen [i operaen] har stigende lidenskab og tragik
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 96)
  • et drag af uformidlet tragik
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XIV 1883)
     | fra forfatters fortale
  • selv Don Juan i all sin skjendighet griper oss ved sin dypt menneskelige tragikk
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 77 1948)
  • skrivemåtens tragikk, forfatterens skjebnesvangre lodd
     (Karin Gundersen Roland Barthes 25 1989)
  • den dype tragikk skikkelsen … skal bære
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 75 2013)