tragiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tragikeren, tragikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tragikeren
ubestemt form flertall
tragikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra:´gikər]
ETYMOLOGI
fra tysk Tragiker, etter latin tragicus, substantivering
av tragicus (adjektiv), fra gresk tragikos; se tragisk
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
skuespiller som har tragiske roller som spesialitet