tragant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; traganten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
traganten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[traga´nt]
ETYMOLOGI
via latin tragacanthum, fra gresk tragakantha 'bukketorn', til tragos 'bukk' og akantha 'torn, tornet tre'; jf. tysk Tragant, fransk tragacanthe, engelsk tragacanth
BETYDNING OG BRUK
hvit til gul, gjennomskinnelig gummi fra forskjellige
arter i slekten Astragalus i erteblomstfamilien, brukt
i næringsmiddelindustrien